Statkrafts analytikere har sett framover.

 

Dette er energitrendene som kan løse både klima- og energikrisen.

 

Bli med til 2050.

Tåken ligger grå over byen da Espen Bakken Wiborg setter seg ned for å prate om framtiden. Stemningen som været innbyr til, passer til verdensbildet i 2022 – med krig og energikrise i Europa, global oppvarming og klimautfordringer med mye ekstremvær.

Wiborg jobber med strategisk markedsanalyse i Statkraft. Til daglig er det jobben hans å studere de lange utviklingslinjene. I år er han også en av forfatterne bak Statkrafts framtidsanalyse, Lavutslippsscenarioet.

Espen Wiborg
Espen Bakken Wiborg er markedsanalytiker i Statkraft. (Foto: Statkraft)

Det er sjuende året på rad at Statkraft ser framover mot 2050.

Har den pågående europeiske energikrisen gjort veien til nullutslipp vanskeligere denne gangen?

– Vi er faktisk mer optimistiske på vegne av klimaet enn vi var i scenarioet fra 2021. Selv om Europa er inne i en veldig alvorlig energikrise, ser vi positive trender når vi løfter blikket og etter hvert kommer oss ut av denne krisen, sier Wiborg.

– Vi ser mer solkraft, mer vindkraft, mer elektrifisering og mer bruk av hydrogen. Det gjør at utslippene i 2050 tegner til å bli enda litt lavere enn det vi spådde i fjor. Trendene vi har sett i tidligere år har bare blitt forsterket.

Solrike dager er en nøkkel blant løsningene, men det skal vi komme tilbake til…

I 2022 står fossile energikilder for 60 prosent av den globale kraftproduksjonen. 80 prosent av verdens energibehov blir dekket av olje, gass eller kull.

Foto: Getty Images

Alle videoer: Getty Images

Den globale temperaturen har økt med over 1,1 grader sammenlignet med førindustrielt nivå.

Foto: Getty Images

Verden opplever allerede effektene av global oppvarming.

Sted: Ukjent sted i Ukraina
Foto: Shutterstock

Krigen i Ukraina har ført til ekstreme priser på gass og svært høye strømpriser i 2022.

Foto: Getty Images

Hva betyr dette for energiframtiden vår?

Det er kanskje vanskelig å være optimistisk nå, men Statkrafts Lavutslippsscenario viser at vi ikke trenger å velge mellom å løse den pågående energikrisen eller klimakrisen. Vi ser mange positive langtidstrender.
Statkrafts Lavutslippsscenario 2022

Ordet krise går igjen når det dreier seg om vekst i fornybar energi.

– Tidligere var klimakrisen den største driveren for å ta i bruk mer fornybar energi. Etter hvert har også kostnadene falt, og fornybare energikilder har blitt et kostnadseffektivt alternativ til fossil energi. I år har energikrisen belyst viktigheten av jevn kraftforsyning og energisikkerhet, og dette har blitt en kraftfull driver for den videre utviklingen, sier Wiborg.

Det har aldri før blitt investert så mye i fornybar energi som i 2022. Energikrisen i Europa og behovet for en sikker kraftforsyning fungerer som en katalysator. Det grønne skiftet skal nå skje i et langt raskere tempo, og planene er mer ambisiøse.

Vindturbin og solcellepaneler
(Foto: Getty Images)

Løsningen er fornybar energi

– Det er først og fremst prisene på fossilt brensel som har drevet frem energikrisen vi står i. Gassprisen er enormt høy og har økt med flere hundre prosent sammenlignet med begynnelsen av 2021. Det er den ekstreme avhengigheten av gass, og behovet for å importere fossil energi, som gjør at Europa har en energikrise, konstaterer Statkrafts Espen Bakken Wiborg.

Løsningen på krisen? Det handler om å bygge ut kapasiteten for fornybar kraft og å elektrifisere industrisektoren, transportsektoren og byggsektoren med denne rene, fornybare energien, som også er billig. Elektrifisering er effektiv bruk av energi, det reduserer CO2-utslipp og minsker avhengigheten av fossile energikilder.

Hvert enkelt land bør altså gjøre seg mindre avhengig av kraft fra fossile energikilder. Samtidig er utveksling av fornybar kraft mellom landene viktig for fleksibiliteten. Når det blåser lite eller er lite sol, kan den fleksible vannkraften benyttes. Sol- og vindkraft kan utfylle hverandre, og i solrike og vindfulle perioder kan man spare på vannkraften. Et godt samarbeid innad i Europa er nødvendig for å lykkes med energiomstillingen.

– Fornybar energi kutter ikke bare utslipp, det er også effektivt og billig. Og det er bra for forsyningssikkerheten, sier Wiborg.

Blåsjø
Blåsjø er hovedmagasin for Ulla-Førreverkene i Rogaland. Blåsjø er Norges største kraftmagasin målt i energiinnhold – et gigantisk lager for produksjon av elektrisitet. (Foto: Statkraft) 

De viktige metallene

Framtidsanalysen til Statkraft belyser også noen utfordringer på veien.

En geopolitisk verden preget av rivalisering og konflikt kan gjøre det vanskeligere å koordinere den globale responsen på klimaendringene. Og i mindre utviklede deler av verden vil den grønne omstillingen skje mye saktere.

Solcellepaneler, vindturbiner, batterier, elektriske kjøretøy og infrastrukturen som leder strømmen, er helt avhengige av spesifikke metaller.

– Det er rikelig med metallressurser globalt, men forsyningskjeder for metaller som er kritiske for energiomstillingen, er konsentrert i noen få land, påpeker Wiborg. Det kan skape utfordringer.

Et eksempel er solkraftens verdikjede, der Kina kontrollerer over 80 prosent av metallene som kreves, og andelen forventes å vokse til nesten 95 prosent i de kommende årene.

For å sikre tilgang til de kritiske metallene blir det viktig å diversifisere forsyningen til flere land og å resirkulere metaller. EU og USA har nylig lagt en strategi for dette og har satt mål om å utvikle egen kapasitet.

Sol, sol, sol...

Hvorfor skrev vi innledningsvis at mye av nøkkelen ligger i solrike dager?

Jo, sol blir nemlig den globale vinneren i energiomstillingen, og etter 2035 vil solkraften bli størst.

Kraftproduksjon basert på solenergi kommer til å øke til over 21.000 TWh fram mot 2050, ifølge analysene.

For å få et inntrykk av hvor mye dette faktisk utgjør, er 21.000 TWh det som trengs for å dekke 80 prosent av dagens totale globale energibehov.

Sauer og solcellepaneler
Sted: Cáceres, Extremadura, Spania
Foto: Statkraft

Talayuela Solar i Cáceres-provinsen i Spania er et av de største solkraftprosjektene i Europa. Med en effekt på 300 MWp fra mer enn en million solcellepaneler genererer anlegget om lag 600 GWh i året, tilsvarende strømforbruket til 150.000 spanske husholdninger. Anlegget ble satt i drift i januar 2021, eid av Encavis og driftet av Statkraft.

I 2050 er produksjonen av sol- og vindkraft større enn vannkraften.

Stamåsen vindpark
Sted: Strömsund og Sollefteå kommuner, Sverige
Foto: Thorbjörn Bergkvist

Stamåsen vindpark, som er heieid av Statkraft, dekker et areal på nær 15 kvadratkilometer i kommunene Strömsund og Sollefteå i henholdsvis Jämtland og Västernorrland fylker i Sverige. Anlegget ble satt i drift i 2013 og har en estimert årsproduksjon på 199 GWh.

Den globale etterspørselen etter kraft vil mer enn dobles fram mot 2050, og sol- og vindkraft vil dekke om lag to tredjedeler av behovet.

Pålsbudammen
Sted: Nore og Uvdal kommune
Foto: Sigbjørn Einar Hanem

Med en lengde på 632 meter rangerer Pålsbudammen som den lengste platedammen i betong i Norge. Bildet viser overløp av vann fra Numedalslågen sommeren 2007. Pålsbu kraftverk ligger rett innunder dammen, som også danner hovedmagasinet til Nore I kraftverk i Nore og Uvdal kommune i Viken fylke.

Statkrafts Lavutslippsscenario anslår at fornybar energi vil stå for 80 prosent av verdens totale kraftproduksjon i 2050.

Et Europa uavhengig av russisk gass

Statkrafts Lavutslippsscenario lander på at det er utfordrende, men mulig for EU å nå målet om å bli helt uavhengig av russisk gass innen 2030.

Og at EU vil nå sitt eget mål om å kutte utslipp og øke andelen av fornybar energi til rundt 65 prosent innenfor samme tidsramme.

I Lavutslippsscenarioet er de årlige utslippene av klimagasser redusert med mer enn 60 prosent i 2050. 

Statkrafts analytikere anslår likevel at vi er på vei mot en global oppvarming på 2 grader sammenlignet med førindustriell tid. Skal vi klare å nærme oss 1,5-gradersmålet, må et stort taktskifte i den globale klimapolitikken finne sted.

Samspillet mellom disse energitrendene er løsningen: